skjenne
Norwegian Nynorsk edit
Etymology edit
From Middle Low German schenden, from Proto-West Germanic *skandijan.
Pronunciation edit
Verb edit
skjenne (present tense skjenner, past tense skjende or skjente, supine skjent, past participle skjend or skjent, present participle skjennande, imperative skjenn)
- to scold
- å skjenne på ungane sine
- to scold one's kids
References edit
- “skjenne” in The Nynorsk Dictionary.