skrikare

Swedish

Etymology

From skrika +‎ -are.

Noun

skrikare c

1. agent noun of skrika; screamer

Declension

Declension of skrikare
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	skrikare	skrikaren	skrikare	skrikarna
Genitive	skrikares	skrikarens	skrikares	skrikarnas

Further reading

• skrikare in Svenska Akademiens ordböcker