språkkunskap

Swedish

Etymology

Compound of språk +‎ kunskap.

Noun

språkkunskap c

1. language proficiency

Declension

Declension of språkkunskap
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	språkkunskap	språkkunskapen	språkkunskaper	språkkunskaperna
Genitive	språkkunskaps	språkkunskapens	språkkunskapers	språkkunskapernas

Further reading

• språkkunskap in Svenska Akademiens ordböcker