stiærter

Old Swedish

Etymology

From Old Norse stertr, from Proto-Germanic *stertaz.

Noun

stiærter m

1. tail

Declension

Declension of stiærter (strong a-stem)

masculine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	stiærter	stiærtrin	stiærtar	stiærtanir, stiærtaner
accusative	stiært	stiærtin	stiærta	stiærtana
dative	stiærti, stiærte	stiærtinum, stiærtenom	stiærtum, stiærtom	stiærtumin, stiærtomen
genitive	stiærts	stiærtsins	stiærta	stiærtanna

Descendants

• Swedish: stjärt