storbråk

Swedish

Etymology

Compound of stor +‎ bråk (“fight”).

Noun

storbråk n

1. large fight

Declension

Declension of storbråk
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	storbråk	storbråket	storbråk	storbråken
Genitive	storbråks	storbråkets	storbråks	storbråkens

Further reading

• storbråk in Svenska Akademiens ordböcker