Norwegian Bokmål edit

Verb edit

straffeforfølge (present tense straffeforfølger, past tense straffeforfulgte, supine and past participle straffeforfulgt)

  1. (transitive, law) to prosecute

Derived terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Verb edit

straffeforfølge (present tense straffeforfølger, past tense straffeforfølgde, past participle straffeforfølgt/straffeforfølgd, passive infinitive straffeforfølgast, present participle straffeforfølgande, imperative straffeforfølg)

  1. Alternative spelling of straffeforfølgje