Norwegian Bokmål

edit

Verb

edit

straffeforfølge (present tense straffeforfølger, past tense straffeforfulgte, supine and past participle straffeforfulgt)

  1. (transitive, law) to prosecute

Derived terms

edit

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Verb

edit

straffeforfølge (present tense straffeforfølger, past tense straffeforfølgde, past participle straffeforfølgt/straffeforfølgd, passive infinitive straffeforfølgast, present participle straffeforfølgande, imperative straffeforfølg)

  1. Alternative spelling of straffeforfølgje