Norwegian Nynorsk

edit

Etymology

edit

From Old Norse svefn, from Proto-Germanic *swefnaz, from Proto-Indo-European *swépnos.

Noun

edit

svebn m or f

  1. (dialectal) alternative form of svevn (sleep)
    • 1734, “Gu qvæll Brugom og Bruur”, in Den fyrste morgonblånen, Oslo: Novus, published 1990, page 170:
      æg dæt retnaa i Svebn
      I fall straight now to sleep

References

edit
  • Time, Tor (1986) “svebn”, in Haurt saure (in Norwegian Nynorsk), Time mållag, page 76