svemn
Norwegian Nynorsk edit
Etymology edit
From Old Norse svefn, from Proto-Germanic *swefnaz, from Proto-Indo-European *swépnos.
Pronunciation edit
Noun edit
svemn m (definite singular svemnen, uncountable)
- alternative form of svevn (“sleep”)
- 1973, Knut Horvei, Aud, Oslo: Noregs boklag, page 49:
- Det vart ikkje meir svemn den natti.
- There wasn't more sleep that night.
References edit
- Ivar Aasen (1850) “Sømn”, in Ordbog over det norske Folkesprog[1] (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000