turke
Norwegian Nynorsk edit
Etymology 1 edit
Noun edit
turke m (definite singular turken, indefinite plural turkar, definite plural turkane)
- Alternative form of tørke
Etymology 2 edit
Verb edit
turke (present tense turkar, past tense turka, past participle turka, passive infinitive turkast, present participle turkande, imperative turke/turk)
- Alternative form of tørke