utbrytare

Swedish

Etymology

From bryta sig ut +‎ -are.

Noun

utbrytare c

1. dissident
2. secessionist, separatist
3. (cycle racing) breakaway

Declension

Declension of utbrytare
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	utbrytare	utbrytaren	utbrytare	utbrytarna
Genitive	utbrytares	utbrytarens	utbrytares	utbrytarnas

Related terms

• utbrytning

Further reading

• utbrytare in Svenska Akademiens ordböcker