utstakning

Swedish

Etymology

From utstaka +‎ -ning.

Noun

utstakning c

1. verbal noun of utstaka

Declension

Declension of utstakning
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	utstakning	utstakningen	utstakningar	utstakningarna
Genitive	utstaknings	utstakningens	utstakningars	utstakningarnas

Further reading

• utstakning in Svenska Akademiens ordböcker

Anagrams

• utkastning