vitnefør

Norwegian Nynorsk

Etymology

From vitne +‎ før.

Adjective

vitnefør (neuter vitneført, definite singular and plural vitneføre)

1. (law, of a person) who can be used as a witness

References

• “vitnefør” in The Nynorsk Dictionary.
• Ivar Aasen (1850) “vitnefør”, in Ordbog over det norske Folkesprog‎^[1] (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000