afdekken

Dutch

Etymology

af- +‎ dekken. Cognate with German abdecken (“to cover (costs), to uncover/untile”).

Pronunciation

• Audio

  (file)

• IPA: /ˈɑvˌdɛkə(n)/

Verb

afdekken

1. to cover

Conjugation

Conjugation of afdekken (weak, separable)

infinitive	afdekken
	main clause		subordinate clause
	present tense	past tense	present tense	past tense
1st person singular	dek af	dekte af	afdek	afdekte
2nd person singular	dekt af	dekte af	afdekt	afdekte
3rd person singular	dekt af	dekte af	afdekt	afdekte
plural	dekken af	dekten af	afdekken	afdekten
subjunctive sing.1	dekke af	dekte af	afdekke	afdekte
subjunctive plur.1	dekken af	dekten af	afdekken	afdekten
imperative sing.	dek af
imperative plur.1	dekt af
participles	afdekkend	(hebben) afgedekt
1)Archaic.

Anagrams

• dekken af