Dutch edit

Etymology edit

From be- +‎ knellen.

Pronunciation edit

  • IPA(key): /bəˈknɛ.lə(n)/
  • (file)
  • Hyphenation: be‧knel‧len
  • Rhymes: -ɛlən

Verb edit

beknellen

  1. (transitive) to trap by pressing, crushing or squeezing
  2. (transitive) to intimidate, to daunt
  3. (transitive) to enclose, to keep in place

Inflection edit

Inflection of beknellen (weak, prefixed)
infinitive beknellen
past singular beknelde
past participle bekneld
infinitive beknellen
gerund beknellen n
present tense past tense
1st person singular beknel beknelde
2nd person sing. (jij) beknelt beknelde
2nd person sing. (u) beknelt beknelde
2nd person sing. (gij) beknelt beknelde
3rd person singular beknelt beknelde
plural beknellen beknelden
subjunctive sing.1 beknelle beknelde
subjunctive plur.1 beknellen beknelden
imperative sing. beknel
imperative plur.1 beknelt
participles beknellend bekneld
1) Archaic.