åndsfraværende

Danish

Etymology

From ånd (“mind”) +‎ -s- +‎ fraværende (“absent”).

Adjective

åndsfraværende (neuter åndsfraværende, plural and definite singular attributive åndsfraværende, comparative mere åndsfraværende, superlative (predicative) mest åndsfraværende, superlative (attributive) mest åndsfraværende)

1. absentminded

   Synonym: distræt

Norwegian Bokmål

Etymology

From ånd +‎ -s- +‎ fraværende, after German geistesabwesend.

Adjective

åndsfraværende (singular and plural åndsfraværende)

1. absent-minded
2. (as an adverb) absent-mindedly

See also

• åndsfråverande (Nynorsk)

References

• “åndsfraværende” in The Bokmål Dictionary.
• “åndsfraværende” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).