åverk

See also: áverk

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse áverk and áverki.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈoːʋeɾk/

Noun

åverk n (definite singular åverket, indefinite plural åverk, definite plural åverka or åverkene)

1. illegal work, vandalism

References

• “åverk” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse áverk and áverki. The second sense could alternatively have originated as a pronunciation spelling og ovverk.

Pronunciation

• IPA^(key): /²oː.ʋærk/

Noun

åverk n (definite singular åverket, indefinite plural åverk, definite plural åverka)

1. illegal work, vandalism
   • 1923, Ivar Kleiven, Lesja og Dovre (Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen), Kristiania: Aschehoug, page 310:

     Me'a 'n såt sålest sette dæ på å braske og bråkå i skoga, og dæ va hørandest te, at turrkvisten vart skjyr — 'n Anders smatt attom ei gjømsle og ha haug te sjå, kåfor eit åverk dæ va som va ute og fór.

     Whilst he sat thusly, it began to hurr and ramble in the woods, so loudly that the dry twigs willowed. Anders took cover and wanted to see what kind of vandalism this was.

2. a great work

References

• “åverk” in The Nynorsk Dictionary.
• “åverk”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016