þeccan
Old EnglishEdit
Alternative formsEdit
EtymologyEdit
From Proto-West Germanic *þakkjan.
PronunciationEdit
VerbEdit
þeċċan
- to cover
ConjugationEdit
Conjugation of þeċċan (weak class 1)
infinitive | þeċċan | þeċċenne |
---|---|---|
indicative | present | past |
1st-person singular | þeċċe | þeahte |
2nd-person singular | þeċest | þeahtest |
3rd-person singular | þeċeþ | þeahte |
plural | þeċċaþ | þeahton |
subjunctive | present | past |
singular | þeċċe | þeahte |
plural | þeċċen | þeahten |
imperative | ||
singular | þeċe | |
plural | þeċċaþ | |
participle | present | past |
þeċċende | (ġe)þeaht |