avstyra
Swedish edit
Verb edit
avstyra (present avstyr, preterite avstyrde, supine avstyrt, imperative avstyr)
- avert; prevent from happening
- Den som vet hur man snackar, kan ofta avstyra bråk
- One who knows how to talk can usually prevent fights
Conjugation edit
Conjugation of avstyra (weak)
| Active | Passive | |||
|---|---|---|---|---|
| Infinitive | avstyra | avstyras | ||
| Supine | avstyrt | avstyrts | ||
| Imperative | avstyr | — | ||
| Imper. plural1 | avstyren | — | ||
| Present | Past | Present | Past | |
| Indicative | avstyr | avstyrde | avstyrs, avstyres | avstyrdes |
| Ind. plural1 | avstyra | avstyrde | avstyras | avstyrdes |
| Subjunctive2 | avstyre | avstyrde | avstyres | avstyrdes |
| Participles | ||||
| Present participle | avstyrande | |||
| Past participle | avstyrd | |||
| 1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs. | ||||
Further reading edit
- avstyra in Svensk ordbok.