Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From bøte +‎ legge.

Verb edit

bøtelegge (imperative bøtelegg, present tense bøtelegger, passive bøtelegges, simple past bøtela, past participle bøtelagt, present participle bøteleggende)

  1. to fine (someone)

Related terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Alternative forms edit

Etymology edit

From bøte +‎ legge.

Verb edit

bøtelegge

  1. to fine (someone)

Related terms edit

References edit