barnaleikr

Old Norse

Etymology

From barn +‎ leikr.

Noun

barnaleikr m

1. child's play

Declension

  Declension of barnaleikr (strong a-stem)

masculine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	barnaleikr	barnaleikrinn	barnaleikar	barnaleikarnir
accusative	barnaleik	barnaleikinn	barnaleika	barnaleikana
dative	barnaleiki	barnaleikinum	barnaleikum	barnaleikunum
genitive	barnaleiks	barnaleiksins	barnaleika	barnaleikanna

References

• “barnaleikr”, in Geir T. Zoëga (1910) A Concise Dictionary of Old Icelandic, Oxford: Clarendon Press