begjæring

Norwegian Bokmål

Etymology

From begjære +‎ -ing.

Noun

begjæring f or m (definite singular begjæringa or begjæringen, indefinite plural begjæringer, definite plural begjæringene)

1. (especially law) a request, application, petition

References

• “begjæring” in The Bokmål Dictionary.
• “begjæring” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).