bekrefte

Norwegian Bokmål

Etymology

From Middle Low German bekreften.

Verb

bekrefte (imperative bekreft, present tense bekrefter, passive bekreftes, simple past and past participle bekrefta or bekreftet, present participle bekreftende)

1. to confirm (something)

Derived terms

• bekreftelse
• ubekrefta, ubekreftet

References

• “bekrefte” in The Bokmål Dictionary.