blindgjenger

Norwegian Bokmål

Etymology

From blind +‎ -gjenger.

Noun

blindgjenger m (definite singular blindgjengeren, indefinite plural blindgjengere, definite plural blindgjengerne)

1. an unexploded bomb or other military device that fails to detonate

See also

• blindgjengar (Nynorsk)

References

• “blindgjenger” in The Bokmål Dictionary.
• “blindgjenger” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).