desillusjonere
Norwegian Bokmål edit
Etymology edit
From French désillusionner.
Verb edit
desillusjonere (imperative desillusjoner, present tense desillusjonerer, passive desillusjoneres, simple past desillusjonerte, past participle desillusjonert, present participle desillusjonerende)
- to disillusion (someone)
References edit
- “desillusjonere” in The Bokmål Dictionary.
- “desillusjonere” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Norwegian Nynorsk edit
Etymology edit
From French désillusionner.
Verb edit
desillusjonere (present tense desillusjonerer, past tense desillusjonerte, past participle desillusjonert, passive infinitive desillusjonerast, present participle desillusjonerande, imperative desillusjoner)
- to disillusion (someone)
Alternative forms edit
References edit
- “desillusjonere” in The Nynorsk Dictionary.