fikkan

Cimbrian

Etymology

Probably from Middle High German ficken (“to rub, chafe, grate”), of unknown origin. Cognate with German ficken (“to fuck”).

Verb

fikkan (third-person singular present indicative fikket, past participle gafìkket, auxiliary haban)

1. to poke
2. to tease

   In nèrrasen puuben gaballet fikkan de diarn.

   The crazy boys like to tease girls.

Conjugation

Conjugation of fikkan

infinitive		fikkan
present participle		fikkanten
past participle		gafìkket
auxiliary		haban
	indicative			subjunctive
present	ich fikke	bar fikkan	i	ich fikke	bar fikkan
	du fikkest	iart fikket		du fikkest	iart fikket
	ear fikket	ze fikkent		ear fikke	ze fikkan
preterite (composed)	ich han gafìkket	bar haban gafìkket	ii	ich fikkate	bar fikkatan
	du hast gafìkket	iart habet gafìkket		du fikkatest	iart fikkatet
	ear hat gafìkket	ze habent gafìkket		ear fikkate	ze fikkatan
imperative	—	fikkabar
	fikk (du)	fikket (iart)
	fikke (ear)	fikkan (ze)

References

• “fikkan” in Martalar, Umberto Martello, Bellotto, Alfonso (1974) Dizionario della lingua Cimbra dei Sette Communi vicentini, 1st edition, Roana, Italy: Instituto di Cultura Cimbra A. Dal Pozzo