fyrbøter

Norwegian Bokmål

Etymology

From Middle Low German vūrbōter.

Noun

fyrbøter m (definite singular fyrbøteren, indefinite plural fyrbøtere, definite plural fyrbøterne)

1. (dated) a fireman (on a steam loco), a stoker

See also

• fyrbøtar (Nynorsk)

References

• “fyrbøter” in The Bokmål Dictionary.
• “fyrbøter” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).