Danish

edit

Etymology

edit

From Latin grātulārī.

Verb

edit

gratulere (imperative gratuler, infinitive at gratulere, present tense gratulerer, past tense gratulerede, perfect tense gratuleret)

  1. To congratulate.

Conjugation

edit

References

edit

Latin

edit

Verb

edit

grātulēre

  1. second-person singular present active subjunctive of grātulor

Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From Latin grātulārī.

Verb

edit

gratulere (imperative gratuler, present tense gratulerer, passive gratuleres, simple past gratulerte, past participle gratulert, present participle gratulerende)

  1. To congratulate.

Derived terms

edit

References

edit