Open main menu

FaroeseEdit

EtymologyEdit

From Old Norse hœna, from Proto-Germanic *hōnijǭ, related to *hanjō, ultimately from Proto-Indo-European *kan- (to sing), *kana-.

PronunciationEdit

NounEdit

høna f (genitive singular hønu, plural hønur)

  1. hen, chicken
  2. stapler

DeclensionEdit

Declension of høna
f1 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative høna hønan hønur hønurnar
accusative hønu hønuna hønur hønurnar
dative hønu hønuni hønum hønunum
genitive hønu hønunnar høna hønanna

Derived termsEdit


Norwegian BokmålEdit

Alternative formsEdit

NounEdit

høna m or f

  1. definite feminine singular of høne

Norwegian NynorskEdit

NounEdit

høna f

  1. definite singular of høne

Old SwedishEdit

EtymologyEdit

From Old Norse hœna, from Proto-Germanic *hōnijǭ.

NounEdit

hø̄na f

  1. hen

DeclensionEdit

DescendantsEdit

  • Swedish: höna