instruktegar

Ido

Etymology

From instruktar (“to teach, instruct”) +‎ -eg-.

Verb

instruktegar (present tense instruktegas, past tense instruktegis, future tense instruktegos, imperative instruktegez, conditional instruktegus)

1. (transitive) to cram

Conjugation

    Conjugation of instruktegar

		present		past		future
infinitive		instruktegar		instruktegir		instruktegor
tense		instruktegas		instruktegis		instruktegos
conditional		instruktegus
imperative		instruktegez
adjective active participle		instrukteganta		instrukteginta		instruktegonta
adverbial active participle		instruktegante		instrukteginte		instruktegonte
nominal active participle	singular	instrukteganto		instrukteginto		instruktegonto
	plural	instrukteganti		instrukteginti		instruktegonti
adjective passive participle		instruktegata		instruktegita		instruktegota
adverbial passive participle		instruktegate		instruktegite		instruktegote
nominal passive participle	singular	instruktegato		instruktegito		instruktegoto
	plural	instruktegati		instruktegiti		instruktegoti