kjedelig

Norwegian Bokmål

Etymology

From kei or kjede +‎ -lig.

Pronunciation

Audio: (file)

Adjective

kjedelig (neuter singular kjedelig, definite singular and plural kjedelige, comparative kjedeligere, indefinite superlative kjedeligst, definite superlative kjedeligste)

boring, boresome, dull

Derived terms

kjedelighet

References

“kjedelig” in The Bokmål Dictionary.