See also: Knipe

Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From Middle Low German knipen.

Verb edit

knipe (imperative knip, present tense kniper, passive knipes, simple past knep or kneip, past participle knepet, present participle knipende)

  1. to pinch, squeeze, press
    • De som stod rundt ristet skjelvende på hodet, mens Leiv knep sammen leppene så de ble helt hvite. [1] ("Eirik Raude plogen og sangen", by Preben Mørkbak, 2012).

Derived terms edit

Related terms edit

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Alternative forms edit

Etymology edit

From Middle Low German knipen.

Verb edit

knipe (present tense knip, past tense kneip, past participle knipe, passive infinitive knipast, present participle knipande, imperative knip)

  1. to pinch, squeeze, press

Derived terms edit

References edit