See also: Knipe

Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From Middle Low German knipen.

Verb

edit

knipe (imperative knip, present tense kniper, passive knipes, simple past knep or kneip, past participle knepet, present participle knipende)

  1. to pinch, squeeze, press
    • De som stod rundt ristet skjelvende på hodet, mens Leiv knep sammen leppene så de ble helt hvite. [1] ("Eirik Raude plogen og sangen", by Preben Mørkbak, 2012).

Derived terms

edit
edit

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From Middle Low German knipen.

Verb

edit

knipe (present tense knip, past tense kneip, past participle knipe, passive infinitive knipast, present participle knipande, imperative knip)

  1. to pinch, squeeze, press

Derived terms

edit

References

edit