kunnleikr

Old Norse

Etymology

From kunna +‎ -leikr.

Noun

kunnleikr m

1. knowledge, intelligence
2. intimacy, familiarity

Declension

  Declension of kunnleikr (strong a-stem)

masculine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	kunnleikr	kunnleikrinn	kunnleikar	kunnleikarnir
accusative	kunnleik	kunnleikinn	kunnleika	kunnleikana
dative	kunnleiki	kunnleikinum	kunnleikum	kunnleikunum
genitive	kunnleiks	kunnleiksins	kunnleika	kunnleikanna

References

• “kunnleikr”, in Geir T. Zoëga (1910) A Concise Dictionary of Old Icelandic, Oxford: Clarendon Press