Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From Old Norse kvitta.

Verb

edit

kvitte seg (imperative kvitt, present tense kvitter, passive kvittes, simple past and past participle kvitta or kvittet, present participle kvittende)

  1. to rid oneself, get rid (med / of)
edit

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From Old Norse kvitta.

Verb

edit

kvitte seg

  1. to rid oneself, get rid (med / of)
edit

References

edit