narkval

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse náhvalr, from nár (“corpse”) +‎ hvalr (“whale”).

Pronunciation

• IPA^(key): /²nɑːrˌkʋɑːl/

Noun

narkval m (definite singular narkvalen, indefinite plural narkvalar, definite plural narkvalane)

1. a narwhal (Monodon monoceros)
   • 1910, Andreas Austlid, “Nansen og Johansen paa nordpolsferd”, in Lesebok for folkeskulen:

     Enno ikkje fast land! Berre ein og annan selen og narkvalen

     Still no dry land! Just the odd seal and narwhal

References

• “narkval” in The Nynorsk Dictionary.