Norwegian Bokmål

edit

Alternative forms

edit

Verb

edit

oppdaga

  1. inflection of oppdage:
    1. simple past
    2. past participle

Norwegian Nynorsk

edit

Alternative forms

edit

Etymology

edit

From Middle Low German [Term?].

Pronunciation

edit

Verb

edit

oppdaga (present tense oppdagar, past tense oppdaga, past participle oppdaga, passive infinitive oppdagast, present participle oppdagande, imperative oppdaga/oppdag)

  1. to discover (find something previously unknown)
    Ikkje alle veit kven det var som oppdaga DNA-et.
    Not everyone knows who it was that discovered the DNA.
  2. spy (catch sight of), see, discover
    Tjuvane vart oppdaga medan dei tømde lageret.
    The thieves were discovered while they were emptying the storage.

Derived terms

edit

References

edit