råte

See also: Appendix:Variations of "rate"

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse rot.

Noun

råte m (definite singular råten)

1. rot (process of something decaying or rotting)

Derived terms

• tannråte
• tørråte, tørr-råte

Related terms

• råtne (verb)
• råtten

References

• “råte” in The Bokmål Dictionary.