røkte

See also: rökte

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse rǿkta.

Verb

røkte (imperative røkt, present tense røkter, passive røktes, simple past and past participle røkta or røktet, present participle røktende)

1. to look after, take care of, tend (animals, plants)

Related terms

• røkt (noun)

References

• “røkte” in The Bokmål Dictionary.
• “røkte” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse rǿkta.

Verb

røkte (present tense røktar, past tense røkta, past participle røkta, passive infinitive røktast, present participle røktande, imperative røkte/røkt)

1. to look after, take care of, tend (animals, plants)

Alternative forms

• røkta

Related terms

• røkt (noun)

References

• “røkte” in The Nynorsk Dictionary.