rygge
See also: Rygge
Danish
editNoun
editrygge c
- indefinite plural of ryg
Norwegian Bokmål
editEtymology
editFrom the noun rygg.
Verb
editrygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)
- to back, reverse, to go / move backwards
- Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse. [1]
References
edit- “rygge” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
editPronunciation
editVerb
editrygge (present tense rygger, past tense rygde, past participle rygt/rygd, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg)
rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygge/rygg)
- Alternative form of ryggja
References
edit- “rygge” in The Nynorsk Dictionary.