See also: Rygge

Danish edit

Noun edit

rygge c

  1. indefinite plural of ryg

Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From the noun rygg.

Verb edit

rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)

  1. to back, reverse, to go / move backwards
    • Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse. [1]

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Pronunciation edit

Verb edit

rygge (present tense rygger, past tense rygde, past participle rygt/rygd, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg)

rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygge/rygg)

  1. Alternative form of ryggja

References edit