See also: Rygge

Danish

edit

Noun

edit

rygge c

  1. indefinite plural of ryg

Norwegian Bokmål

edit

Etymology

edit

From the noun rygg.

Verb

edit

rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)

  1. to back, reverse, to go / move backwards
    • Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse. [1]

References

edit

Norwegian Nynorsk

edit

Pronunciation

edit

Verb

edit

rygge (present tense rygger, past tense rygde, past participle rygt/rygd, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg)

rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygge/rygg)

  1. Alternative form of ryggja

References

edit