rygge
See also: Rygge
Danish edit
Noun edit
rygge c
- indefinite plural of ryg
Norwegian Bokmål edit
Etymology edit
From the noun rygg.
Verb edit
rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)
- to back, reverse, to go / move backwards
- Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse. [1]
References edit
- “rygge” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk edit
Pronunciation edit
Verb edit
rygge (present tense rygger, past tense rygde, past participle rygt/rygd, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygg)
rygge (present tense ryggar, past tense rygga, past participle rygga, passive infinitive ryggast, present participle ryggande, imperative rygge/rygg)
- Alternative form of ryggja
References edit
- “rygge” in The Nynorsk Dictionary.