skriftspråklig

Swedish

Etymology

skriftspråk (“written language”) +‎ -lig

Adjective

skriftspråklig (comparative mer skriftspråklig, superlative mest skriftspråklig)

1. literary, characteristic of written (often formal) language

Declension

Inflection of skriftspråklig
Indefinite	Positive	Comparative	Superlative2
Common singular	skriftspråklig	mer skriftspråklig	mest skriftspråklig
Neuter singular	skriftspråkligt	mer skriftspråkligt	mest skriftspråkligt
Plural	skriftspråkliga	mer skriftspråkliga	mest skriftspråkliga
Masculine plural3	skriftspråklige	mer skriftspråkliga	mest skriftspråkliga
Definite	Positive	Comparative	Superlative
Masculine singular1	skriftspråklige	mer skriftspråklige	mest skriftspråklige
All	skriftspråkliga	mer skriftspråkliga	mest skriftspråkliga
1) Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine. 2) The indefinite superlative forms are only used in the predicative. 3) Dated or archaic

Antonyms

• talspråklig

Derived terms

• skriftspråklighet

See also

• formell
• högtravande