spjære

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse spjǫrr.

Verb

spjære (imperative spjær, present tense spjærer, passive spjæres, simple past spjæra or spjæret or spjærte, past participle spjæra or spjæret or spjært, present participle spjærende)

1. to rip, split, tear
   • Kvive forbinder såret med to håndklær som han spjærer opp og koker først. [1]

References

• “spjære” in The Bokmål Dictionary.