Norwegian Bokmål edit

Etymology edit

From torpedo +‎ -ere.

Verb edit

torpedere (imperative torpeder, present tense torpederer, passive torpederes, simple past torpederte, past participle torpedert, present participle torpederende)

  1. to torpedo (e.g. a ship; also figurative)
    • 2011, Tom Egeland, H. Aschehoug, Sirkelens ende[1], Co, →ISBN:
      Hvis observasjonen er riktig, torpederer den naturlovenes mest absolutte grense - lysets hastighet.
      If the observation is correct, it torpedoes the laws of nature's most absolute limit - the speed of light.

References edit

Norwegian Nynorsk edit

Etymology edit

From torpedo +‎ -ere.

Verb edit

torpedere (present tense torpederer, past tense torpederte, past participle torpedert, passive infinitive torpederast, present participle torpederande, imperative torpeder)

  1. to torpedo (e.g. a ship; also figurative)

Alternative forms edit

References edit