ufør

Norwegian Bokmål

Etymology

From u- +‎ før.

Adjective

ufør (neuter singular uført, definite singular and plural uføre)

1. disabled (having a disability)

Derived terms

• uførhet

References

• “ufør” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From u- +‎ før.

Adjective

ufør (neuter singular uført, definite singular and plural uføre)

1. disabled (having a disability)

References

• “ufør” in The Nynorsk Dictionary.