Old High German edit

Etymology edit

From wār (true) +‎ *spello (teller), from Proto-Germanic *spellô.

Noun edit

wārspello m

  1. fortune-teller, prophet
    Synonyms: wārsago, wārseggo, wīzago

Declension edit

References edit

  1. Köbler, Gerhard, Althochdeutsches Wörterbuch, (6. Auflage) 2014