borstelen
Dutch edit
Etymology edit
Pronunciation edit
Verb edit
borstelen
- (transitive) to brush
Inflection edit
Conjugation of borstelen (weak) | ||||
---|---|---|---|---|
infinitive | borstelen | |||
past singular | borstelde | |||
past participle | geborsteld | |||
infinitive | borstelen | |||
gerund | borstelen n | |||
present tense | past tense | |||
1st person singular | borstel | borstelde | ||
2nd person sing. (jij) | borstelt | borstelde | ||
2nd person sing. (u) | borstelt | borstelde | ||
2nd person sing. (gij) | borstelt | borstelde | ||
3rd person singular | borstelt | borstelde | ||
plural | borstelen | borstelden | ||
subjunctive sing.1 | borstele | borstelde | ||
subjunctive plur.1 | borstelen | borstelden | ||
imperative sing. | borstel | |||
imperative plur.1 | borstelt | |||
participles | borstelend | geborsteld | ||
1) Archaic. |