konvenieren
German edit
Etymology edit
From French convenir, from Latin convenire, present active infinitive of Latin conveniō.
Pronunciation edit
Verb edit
konvenieren (weak, third-person singular present konveniert, past tense konvenierte, past participle konveniert, auxiliary haben)
- (dated, higher register) to agree on something, something suiting somebody, something appealing to somebody
- (dated) to match, to fit together, to agree
- Synonyms: passen, zusammenpassen
Conjugation edit
infinitive | konvenieren | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | konvenierend | ||||
past participle | konveniert | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich konveniere | wir konvenieren | i | ich konveniere | wir konvenieren |
du konvenierst | ihr konveniert | du konvenierest | ihr konvenieret | ||
er konveniert | sie konvenieren | er konveniere | sie konvenieren | ||
preterite | ich konvenierte | wir konvenierten | ii | ich konvenierte1 | wir konvenierten1 |
du konveniertest | ihr konveniertet | du konveniertest1 | ihr konveniertet1 | ||
er konvenierte | sie konvenierten | er konvenierte1 | sie konvenierten1 | ||
imperative | konvenier (du) konveniere (du) |
konveniert (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.
Further reading edit
- “konvenieren” in Duden online
- “konvenieren” in Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache