avbetale

Norwegian Bokmål edit

av +‎ betale, first part av (“of, from, by, off”), from Old Norse af (“of, from, off, by”), from Proto-Germanic *ab (“away from”), from Proto-Indo-European *h₂epó (“off, away”). Last part betale (“pay, purchase”), from Middle Low German betalen.

avbetale (imperative avbetal, present tense avbetaler, passive avbetales, simple past avbetalte, past participle avbetalt, present participle avbetalende, verbal noun avbetaling)

(nautical, transitive) to give a (financial) settlement or salary; pay off
avbetale mannskapet
pay off the crew
(transitive) to pay interest and installments (on a sum you owe)
avbetale på et lån
pay off a loan
- 1879, Henrik Ibsen, Et dukkehjem, page 37:
  hvormeget har du nu på den vis kunnet afbetale?
  how much have you been able to pay off in this way?
- 1954, Agnar Mykle, Lasso rundt fru Luna, page 425:
  hvis han ikke avbetaler noe kontant, vil den nye vekselens beløp øke fra gang til gang, med renter og omkostninger
  if he does not pay anything in cash, the amount of the new bill will increase from time to time, with interest and costs
- 1990, Finn Benestad, Dag Schjelderup-Ebbe, Johan Svendsen, page 183:
  hver måned [var gasjen] blitt brukt til å avbetale gjeld hos en rekke långivere
  each month [the gas] had been used to pay off debts with a number of lenders