butikk

Norwegian Bokmål

Etymology

From French boutique. Doublet of apotek.

Pronunciation

• IPA^(key): [bʉ¹tikː]

Noun

butikk m (definite singular butikken, indefinite plural butikker, definite plural butikkene)

1. a shop, or store (usually US) (establishment that sells goods)

Derived terms

• blomsterbutikk
• bruktbutikk
• butikkeier
• butikksenter
• butikktjuv, butikktyv
• butikkvindu
• delikatessebutikk
• fiskebutikk
• klesbutikk
• leketøybutikk, leketøysbutikk
• matbutikk
• skobutikk
• slakterbutikk
• suvenirbutikk

 

References

• “butikk” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From French boutique. Doublet of apotek.

Noun

butikk m (definite singular butikken, indefinite plural butikkar, definite plural butikkane)

1. a shop or store (as above)

Derived terms

• blomsterbutikk
• bruktbutikk
• butikksenter
• butikktjuv
• delikatessebutikk
• fiskebutikk
• klesbutikk
• matbutikk
• skobutikk
• suvenirbutikk

 

References

• “butikk” in The Nynorsk Dictionary.