forbryter

Norwegian Bokmål

Etymology

From forbryte +‎ -er.

Noun

forbryter m (definite singular forbryteren, indefinite plural forbrytere, definite plural forbryterne)

1. a criminal

Derived terms

• voldtektsforbryter

Related terms

• forbrytelse

See also

• forbrytar (Nynorsk)

References

• “forbryter” in The Bokmål Dictionary.