innebære

Norwegian Bokmål

Etymology

inne +‎ bære; from Swedish innebära

Verb

innebære (imperative innebær, present tense innebærer, passive innebæres, simple past innebar, past participle innebåret, present participle innebærende)

1. to imply (something)
2. to mean (at / that)

See also

• innebere (Nynorsk)

References

• “innebære” in The Bokmål Dictionary.