koleriker
Swedish
editEtymology
editFrom Latin cholericus, from Ancient Greek χολή (kholḗ, “bile, gall”). Compare German Choleriker.
Noun
editkoleriker c
- choleric (person with a choleric temperament)
Declension
editDeclension of koleriker
nominative | genitive | ||
---|---|---|---|
singular | indefinite | koleriker | kolerikers |
definite | kolerikern | kolerikerns | |
plural | indefinite | koleriker | kolerikers |
definite | kolerikerna | kolerikernas |